Prakteksempel p� et k�seri -for denne stilen fikk jeg 5+ Da klokka klang s� fort vi sprang�. Du v�kner av at rommet blir sugd ut av det bl�. Du gisper og trekker inn den livsfarlige CO2en som alle s� plutselig har blitt livredd. �ynene er gjenklistret av gammel s�vn. I bakgrunnen spiller Leif Forberg alle P4-klassikerne. �rene oppfatter en stemme som sier: "bare 5 minutter til". Uten � tenke p� hvem dette var, trekkes sovesekken over �rene og da er hele mandagen, kona og grunnl�nnen p� 200000 i offentlig sektor etter l�nnstrinn 41-45 glemt. Ta det rolig - her er du ikke alene. Vi definerer dem som B-mennesker. De som f�r tida rett i skallen p� en viss tid om morra'n. De utgj�r nesten 90 % befolkningen. 90% med d�rlig tid om morgenen. Hvilken tulling var det som foreslo at det skulle v�re slik? Hvorfor kan vi ikke ha et samfunn som passer befolkningen? � skrive en tekst. Fortelle sin historie. Det har v�rt popul�rt gjennom �rhundrer. Mannen i gata har alltid �nsket � sette noe ned p� papiret. Ibsen, Bj�rnsen, Kjelland og Lie. Det var karer! Tenk om de hadde hatt alle hjelpemidlene vi har n�. Datamaskinen. De kunne skrevet dobbelt s� mange b�ker. 10 ganger s� mange verk. Og alt p� mye kortere tid. Men gir tid anseelse, gir tid anerkjennelse? Margit Sandemoe vet � utnytte tiden. P� den tiden Ibsen brukte p� � skreve noen f� dikt, skriver hun bokserier med 50 b�ker. Men hvem er mest kjent, Ibsen eller Sandemoe? Ripsbusker Vs. Isfolket. Er det i det hele tatt noe imponerende lenger � skrive en tekst? Det krever tid, noe � tygge p�, en litt myk kontorstol og en PC. PC-en er en banker. I dagens tidsknappe samfunn loser den oss igjennom avtaleb�ker og regnearkmodeller. Men, da det f�r i tiden bare krevdes � kunne skrive med blyant, krever dagens l�rere kreativitet i tillegg. Og slikt tar tid (det kan jeg love deg)! Vi har et f�tt et nytt tidsparende medium som gj�r at vi bruker lenger tid. En skolestil krever sider. Mange sider. Men hva er st�rst: et h�ndskrevet ark eller en PC-side? Har du i det hele tatt pr�vd � fylle et PC-ark med skrift!? Tenk over det, f�r du velger hvordan du vil publisere verket ditt neste gang. 10 h�ndskrevne mot 7 PC-sider. SN�FT! R�tt parti! P� skolen skal det skrives. Noveller, k�serier, sakprosatekster og det som verre er. "Vi tar en innlevering til neste fredag". Stillheten er til � ta � f�le p�. 24 elever svelger tungt, t�rker svetten av pannen og griper pennen i en forhastet beslutning om � skrive ned den beskjeden for s� � fortrenge den. I hvert fall til neste torsdag. Noen ymter framp� om d�rlig tid. Nei, nei. Den stakkars "Utslitte" med pekestokken kjenner en indre sinne over elevenes slapphet. Mens gebisset klaprer, og det tynne h�ret blir tynnere, vil han si: "Dere har 14 x 24 timer p� dere for f��". Men slike ord kan han ikke bruke. Ikke n� i julestrida. Ja, for n� er det julestrid. En m�ned f�r julaften. "Hva skal jeg handle - hvem �nsker seg hva? Neste �r blir det �nskelister og ferdig med julehandelen i mai". Folk stresser seg sjuke for � rekke � handle to truser p� Adelsten og en Microsoft Sidewinder Gamepad til en nev�, tremenning, s�nn, tante, whatever. 30 dagers handling for en times glede! Folk stresser seg SJUKE! De glemmer alt som heter fritid, familie og venner og kj�per en reserve som legges under et grantre (hos noen edelgran - de som ikke tok seg tida til � finne et skikkelig grantre). S� kommer den tida som p� folkemunne kalles romjula. Og etter den s�te kl�e kommer den sure svie. Etter romjula - en nedtrappingstid etter julerushet som blir brukt p� slitsomme fjellturer med de nye Madshus fjellskia - s� er det mandag morra. Det g�r fort. N�r man endelig skal ta seg tid til � ta det rolig. Da g�r tida fort. For � si det rett ut: j�vlig fort! Mennesket - en rastl�s skapning som blir slitent av � slappe av og av � holde p� med noe. N�r vi har lite � gj�re, blir vi rastl�se. Derfor begynte vi � trene. En selvisk glede som bare g�r ut p� bruke tida p� noe annet enn � slappe av. Du kan springe etter en ball - bare springe - eller sette deg p� en maskin som du bare tr�kker i gang og siden springer for deg. N�r vi har mye � gj�re p� skole eller jobb, er vi flinke til � skyve det foran oss. Selv om vi har d�rlig tid. Et godt eksempel p� dette er denne stilen - skrevet kl. 23.10 kvelden/natta f�r innleveringsfristen. Hvorfor? Fordi da jeg hadde fri fra skolen, hadde jeg for mye � gj�re. Trene - spise - slappe av. Og TV. Menneskets verste fiende/st�rste kunnskapsmaskin. Det siste for de som klarer � utnytte kassa p� en riktig m�te. Dessverre snakker vi her om 1% av mengden av TV-tittere. De heter B�rd og er geografil�rere og ser bare p� Discovery channel. Verdens st�rste tidsspiser graver seg inn i v�re liv og simulerer den hverdagen vi �nsker: Spenning, en liten leke og litt sjokolade. Og alt dette p� bare 30 minutter. S� er det et nytt program p� en annen kanal. Tande P svinger seg i manesjen. Skulle egentlig ha gjort lekser, men da ville jeg jo ikke har rukket Seinfeldt - et givende program som i f�lge Aftenpostens TV-guide handler om ingen ting! S� er det kvelden/natta. Ja - for er det egentlig kvelden eller natta? F�r i tiden, da menn var menn og damer var p� side 19 (eller der omkring), da ble d�gnet styrt av sola. De visste ikke at det var noe som het d�gn, engang. De visste bare to ting: sol opp; Aha! Best � st� opp; sol ned, ja da er det tid for � k�ye. S� kom V�rherres f�rstef�dte krypende ned p� jorda, fikk kasta alle menneskesyndene p� seg, og m�tte krype tilbake til korset. Plutselig hadde vi f�tt en ny tidsregning. �r 0 var et faktum. S� ble jorda rund, og s� sannelig var det ikke en jypling som fant opp uret. Det denne personen ikke visste, var at han hadde mekket sammen verdens mektigste oppfinnelse (rett etter pennen s� klart). Enda har ingen klart � temme den. F�r vi skvetter ut av livmora f�r alle utdelt ca. 80 �r. Paradokset er at istedenfor � bruke 80 �r p� � leve livet, jobber vil heller dag ut og dag inn med � temme tida. Og det sier litt om intelligensniv�et til denne homo sapiens. Det er blitt produsert mange h.s. opp gjennom tidene, men det eneste vi driver med, klarer vi ikke. � temme tida. Noen finner Herren og bruker sin tid p� � preparere seg til Game Over. Andre bruker tida til TV. Et d�gn slutter ikke lenger n�r sola g�r ned. Eller n�r vi er tr�tte. Det slutter presis klokka 23.30 for da er Friends og Pizzagjengen ferdig. Verden er ikke lenger lagt opp for de som har god tid. Neste dag begynner 6.00 (for de som kommer fra ytre Sn�sa og skal pendle til Oslo - 05.30). Presis. Da er det P4s jobb � vekke den norske befolkningen. Dagens jackpottall klargj�r for den spenningen som vil m�te oss p� arbeidsplassen. Tidknapphet handler om tid, og tid er skadelig. Leger og psykologer tjener nye mercedeser p� at folk m�ter "veggen". Tiden har tr�kka p� dem. Trykka dem ekstra rundt �ra. Samfunnet er bygd opp av tid. Vi lever i et samfunn som er bygd opp av noe vi ikke har! Bare f�lg med p� PC-markedet. Verdens mest tidknappe marked. Idet du legger fram ditt firmas nye 500MHz hovedprosessor p� standen din p� IT-messa p� Sj�lyst, h�rer du br�k fra standen ved siden av. De har akkurat f�tt innflydd, direkte fra USA, den nye GigaHertz prosessoren fra IBM. Tvers over gangen fabler Intel, gjennom sin nye Nokia 8210, om en ny 5 Gigahertz prosessor som firmaet er i gang med � bygge. S�, hva skal vi gj�re da, glede oss til vi blir pensjonister? B�rt! Wrong answer! Hvem er det som har d�rligst tid? Pensjonistene. De rusher gjennom styre og stell for � rekke � st� opp klokka 4.00. Da kan de nemlig st� f�rst i k�en p� REMA 1000. Og middagen er klokka 14! Her kunne jeg sittet, fablet og kverulert rundt tidknapphetens paradoks, p� flere 100 sider. Men det har jeg ikke tid til. S� hva er egentlig tidknapphetens paradoks, og er dette egentlig et k�seri? Det f�r tiden vise. © Marius Haug Pedersen Hovedside